Kjennetegn
Bergfrua er en stor og staselig plante med opp til 200 vakre, velduftende, hvite blomster i en stor luftig (”skyformet”) klase i toppen av planta. Stengelen har noen få blader og er forgreinet i toppen. Ved basis av stenglene sitter tette bladrosetter med tykke, tungeformede og sagtannede blad. Bladene i disse rosettene er gjerne hvite i kantene. Det hvite er kalk som har vært oppløst i vannet der bergfruen vokser. Etter blomstringen dør stengelen og ny siderosett dannes, slik at det kan være flere gamle bladrosetter ved basis av en stengel. Bergfrue ble i 1935 utpekt til Norges nasjonalplante.
Størrelse
Blomsterstanden er ofte mellom 20 og 30 cm lang.
Levested
Planta er avhengig av kalkholdig sigevann, og vokser på nakne, kalkholdige bergvegger, i kløfter og ved fosser. Østafjells finnes planten mest i fjellet, bare sjelden i lavere strøk. På Vestlandet og nordpå går den også ned i lavlandet.
Forvekslingsarter
Vanskelig å forveksle, på grunn av sin størrelse og sine tette bladrosetter. Den har en mye mindre slektning, bergjunker, som har liknende bladrosetter og blomster, og som er ekstremt sjelden.