Blåskjell

Kjennetegn

Blåskjell har avlange og buede skjell med en dyp blå til sort farge med lilla skjær og gulbrun del av innsiden som kan stikke ut av skjellet langs kantene, ofte med et hvitt belegg på den eldste delen av skjellet. I Sør-Norge har det vært en nedgang i bestanden, men årsakene er ikke avklart og kan være kombinasjoner av endringer i havmiljøet og flere dyr som spiser dem.

Størrelse

Vanligvis ikke over 10 cm lange.

Levested

Utbredt langs hele kysten, festet til hardt underlag fra høyvannsonen og ned til 10 m eller dypere.

Slik lever den

Blåskjell er filterspisere, noe som betyr at de tar inn vann og filtrerer ut alger og andre små organismer fra vannet. Blåskjell er favorittmaten til korstrollet, men de spises også av taskekrabber, strandkrabber og ærfugl. En annen art som liker å spise blåskjell er purpursnegler som borer seg gjennom skjellet og suger ut innmaten. Blåskjell kan være giftige å spise for mennesker hvis de spiser giftige alger. Blåskjellene er enten hannkjønn eller hunnkjønn. Hunnen slipper ut egg og hannen gir ut sperm. Egget befruktes og blir til en larve som svømmer fritt. Larven omgjøres til en ny type larve, kalt en veligerlarve, før den svømmer til bunnen og fester seg der. Når den har festet seg på bunnen gjennomgår larven en forvandling til et umodent blåskjell som senere vokser opp til et voksent blåskjell. Blåskjellene kan bli opp til 15 år gamle. Blåskjell har forsvunnet fra steder der de tidligere var utbredt. En mulig forklaring på dette kan være parasitter. Stillehavsøsters kan være en konkurrent for blåskjell siden stillehavsøsters opptar plass slik at blåskjellene ikke kan feste seg.