Kjennetegn
Einer har form som en krypende eller opprett busk eller et tre, avhengig av hvor gode vokseforhold den har. Den har stikkende, smale nåler i tretallige kranser. Nålene blir opp til 2 cm lange, og har et blåhvitt bånd på oversiden. Dette båndet er bredt hos underarten fjelleiner, og smalt hos vanlig einer. Einer er et bartre og har derfor ikke blomster. Den er oftest særkjønnet (hann- og hunn adskilt). Hannbuskene har små, gulgrønne, rakleliknende hannkongler i bladhjørnene. Disse faller av etter å ha spredt pollenet. Hunnbuskene har små grønne kongleanlegg som er knapt synlige. De har tre kongleskjell og tre nakne frøemner. Når frøemnene modner, vokser kongleskjellene sammen til en bærkongle, populært kalt einerbær. Det trenger to år på å modnes, og er første året grønt, andre året blådugget. På samme einerbusk vil man derfor kunne finne både umodne, grønne bær og modne, blåsvarte bær.
Størrelse
Eineren kan variere voldsomt i størrelse og form; den kan bli opp til 17 m høyt, men er ofte under 4 meter på de fleste steder i Norge. Planten kan vokse opprett med én stamme, eller være nedliggende og danne kratt.
Levested
Man finner einer i nesten hele Norge, og i Jotunheimen går den opp til 1700 moh. Einer vokser helst på tørre bakker og i skog, og er det bartreet som har størst utbredelse i verden.
Forvekslingsarter
Barlind kan ligne fra avstand når den ikke har bær, men denne har flate skudd med mye større og breiere, flate og mjuke nåler som sitter i to rekker, ikke i tretallige kranser. Nålene hos barlind er helt grønne over og matte under.