Kjennetegn
Geitrams kan danne store bestander der forholdene er gode, og en slik bestand kan farge landskapet rødlilla i blomstringstiden (juli - august). Hver enkelt plante er stor og kraftig. Lansettformede blad sitter tett i tett på den tykke, ugreinete stengelen. Bladene har en kraftig midtnerve. De mange blomstene sitter på den øverste delen av stengelen i en klase som smalner av oppover mot toppen. Hver blomst er rosa til purpurfarget, 20-30 mm stor, med fire smale begerblad og fire breiere kronblad. De nederste blomstene blomstrer først. Planter med hvite eller svært lyse blomster forekommer. Frukta er en lang smal kapsel med mange frø. Hvert frø har lange silkeaktige frøhår, og som gjør at planta blir dekket av hvit «ull» etter at blomstringen er ferdig. Unge skudd er spiselige etter varmebehandling.
Størrelse
Geitrams kan mange steder bli godt over en meter høy.
Levested
Planten er vanlig i hele Norge, fra fjæresteinene til høyt opp i fjellet. Geitrams vokser gjerne på åpne steder med rikelig tilgang på nitrogen, så som utedoer, fjøs, veikanter og elvebredder. På hogstflater og der det har vært skogbrann kan geitrams forekomme i store mengder.
Forvekslingsarter
I blomst er den vanskelig å forveksle med noen andre norske arter, med sine store og kraftige fiolette blomsterklaser. Uten blomster: Krankonvall (mange tettsittende smale blader oppover stengelen, men den har helt andre blomster, og den mangler den kraftige midtnerven i bladet). Skjermsveve (kan minne noe utenom blomstene).