Kjennetegn

Glassmanet (Aurelia aurita) er som navnet tilsier en glassklar, blåaktig manet med korte tentakler. Fire hestesko-formede gonader er plassert tett mot senter av maneten, med åtte små innbuktninger (rhopalier, sanseorganer). Detaljer på maneten kan være fiolett, rødt eller gult (i kontrast til resten av den fargeløse organismen).

Størrelse

Vanligvis 250 mm diameter, men 400 mm diameter er ikke uvanlig.

Levested

Glassmanet lever langs hele norskekysten. I de øverste frie vannmassene, gjerne tilknyttet kyst.

Slik lever den

Glassmanetene er enten hunnkjønn eller hannkjønn. I likhet med brannmaneten skjer befruktningen ved at spermier svømmer fra hannmaneten til hunnmanetens munnåpning. Egget i hunnmaneten befruktes av sædcellen og det dannes en larver som fester seg på undersiden av maneten og utvikles der. Etter hvert vil larvene svømme fritt i vannet. Deretter fester larven seg til et hardt underlag og vokser til en polypp. Denne polyppen overvintrer og danner meduser som ligger som tallerkener i tallerkenstabler oppå polyppen. Én polypp kan som oftest danne 12-14 meduser. Disse medusene frigjøres etter vinteren og utvikler seg til glassmanetene som man kan se i sjøen om sommeren. De spiser små plankton. Plankton er små planter eller dyr som flyter fritt i vannet. De minste individene av glassmaneter kan også spise små fisk, men når de blir eldre og kjønnsmodne har de ikke nok neslegift til å drepe og fange fisker. Måkefugler, strandkrabber og sjøanemoner kan spise glassmanetene

Forvekslingsarter

Bør være grei å skille fra rød brennmanet med de fire ringene i toppen.

Registrer art