Kjennetegn
Hagelupin er en stor og kraftig plante som kan danne tette bestander og dominere i store områder. Stengelen er ugreinet. Bladene som kommer fra basis av planta er runde i omkrets, med 9-17 småblad som står ut som fingre i en hånd. Bladene har spredte silkehår på undersiden. Blomstene er bygget som en typisk erteblomst, de er «båtformede», duftende, og sitter i tette kranser i en kjevleformet blomsterstand i toppen av planta. Hver plante kan ha opp til 80 enkeltblomster. Den opprinnelige formen av arten er blåblomstret, men nyere sorter kan være f.eks lilla, rosa eller hvite. Om høsten utvikles en grålodden belg der hver blomst satt. Hagelupin blomstrer fra juni til august.
Størrelse
50-150 cm høy
Levested
Hagelupin er særlig vanlig på veikanter, i grasmark, skogkanter, på elvebredder, i grustak og på brakkmark. Den er en nordamerikansk art som ikke er vill i Norge, og regnes som en problematisk fremmedart
Forvekslingsarter
Jærlupin og sandlupin er begge mindre enn hagelupin, 30-70 cm, har færre småblad og et mer buskaktig utseende.