Kjennetegn
Spøkelseskreps (Caprellidae) er en langstrakt, nesten gjennomsiktig kreps som sitter festet på alger, hydroider, mosdyr eller svamp, med kloformede bakbein festet og med «armene fri» venter den på at et bytte skal drive forbi. Kan minne litt om en kneler i fangstmetode.
Størrelse
Hannen er litt større enn hunnen. 32 mm er vanlig størrelse for hannen, og 14 mm er vanlig for hunnen. Mellom 10 og 32 mm lange.
Levested
Spøkelseskreps lever langs hele norskekysten. Spøkelseskreps bruker bakbeina til å settes seg fast på alger, hydroider, svamper,mosdyr eller sjøstjerner. De trives godt på steder med mye vannbevegelse. Dette kan være i en strøm eller på en plass med mye bølger.
Slik lever den
Spøkelseskreps jakter på byttedyr og ligger og venter til et passende bytte kommer forbi. De spiser som oftest små organismer. Spøkelseskrepsen spises av sjøørret, tangstikling, nålefisk og krepsdyr. Parringen skjer etter hunnens skallskifte. Hunnen ruger på befruktede egg i rugeposer hun har på noen av kroppsleddene. Etter hvert klekker eggene i rugeposen. Umodne spøkelseskreps frigjøres og vokser til voksne individer.