Kjennetegn
Taskekrabbe (Cancer pagurus) har en brunrød overside og hvitgul underside, med svarte klospisser (med mindre skallskifte nettopp er gjennomført). Den er tre deler bred og to deler lang.
Størrelse
Vanligvis opptil 120 mm bred i 7-8 års alderen da de er kjønnsmodne. Svært sjeldent å finne eksemplar på over 220 mm i våre farvann selv om det er observert individer som er 30 cm bred og 5 kg tung. Hannene blir generelt større enn hunnene, og i kjønnsmoden alder vil hannene ofte ha større klør enn hunnene.
Levested
Taskekrabbe lever langs hele norskekysten og på alle typer bunn forbundet med kyst.
Slik lever den
Taskekrabbe spiser mye forskjellig. De større individene spiser dyr som muslinger og børstemarker. De bruker klørne til å knuse skall, men knusingen fortsetter i magesekken der krabben har enda flere tenner. De kan også spise små og større krepsdyr, kråkeboller, blåskjell, snegler og død fisk. Krabben blir selv spist. Når de er små kan de bli tatt av fugler, fisker og andre krabber. Når de blir større kan de bli tatt av blekksprut, steinbit eller torsk. Man tror at de er nattaktive for å unngå å bli middagsmat. Taskekrabben er kjønnsmoden etter ca 7-8 år. Kjønnsmodne hunner og hanner skifter skall om høsten. Når hunnen har skiftet skall skjer parringen, men eggene til hunnen befruktes ikke før høsten etter. Hunnen bærer spermen i egne beholdere helt til eggene skal befruktes. Etter befruktningen bærer hunnen de befruktede eggene som utrogn.
Forvekslingsarter
Strandkrabbe (Carcinus maenas) har en mørk grønnlig/brunlig overside og en lys gul underside, med rødlige klospisser og betraktelig mindre i størrelse. Vanlig svømmekrabbe har en rødbrun underside, manglende svarte detaljer på klospissene, og har omdannet to av gå-beina til svømme-bein med lilla/fiolette detaljer.