Kjennetegn
Tøffelsneglen (Crepidula fornicata) kan ligne litt på en sykkelhjelm i fasongen. Den har en rund overside og en oval form. Man kan også kjenne den igjen på at det undersiden av skjellet har en plate som dekker den ene halvdelen av åpningen. Den har en hvit og rødbrun overside med brune streker.
Størrelse
Inntil 23 mm høy og 50 mm lang.
Levested
Tøffelsneglen lever fra Hvaler til Rogaland. Fra 1-10 meters dyp, hardbunn, på steiner eller skjell som østers (Ostrea edulis) og o-skjell (Modiolus modiolus).
Slik lever den
Tøffelsneglen spiser ved å ta inn masse vann og har et slags slim ved gjellene i nærheten av munnen som fanger de små organismene i vannet. Deretter overfører de de små organismene til munnen med tunga. Tøffelsneglen kan konkurrere med østersen om små organismer i vannet. De kan sette seg oppå østersen for å ta maten østersen kunne ha tatt. Flere tøffelsnegler kan sitte oppå skallet til østersen, noe som gjør det enda vanskeligere for østersen å spise. Tøffelsneglen er egentlig fra Amerika, men har kommet til Europa samtidig som østers ble fraktet hit. Dette gjør at det ikke er så mange andre dyr som spiser tøffelsneglen. Man har sett at vanlig korstroll har spist tøffelsneglen. Den har med andre ord ikke så mange naturlige fiender i Europa. Av den grunn er det enkelt for tøffelsneglen å spre seg videre.
Forvekslingsarter
Ingen